I denne ukens blogginnlegg skal vi se på hva grønn disruptiv endring innebærer og noen eksempler på det.

Hva er egentlig en disruptiv innovasjon/endring? Disruptiv innovasjon kan også kalles banebrytende innovasjon, og ble i 1995 definert som «en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked ved å gjøre en eksisterende forretningsmodell irrelevant» av samfunnsøkonomen Clayton M. Christensen. Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene.

Dette innlegget handler ikke bare om hvilken som helst disruptiv endring, men grønn disruptiv endring. Grønn disruptiv endring innebærer bedrifter som forstår hvordan nye ledelsesmodeller kan bidra til bærekraftige resultater. Det er viktig å klare å gjøre dette i tråd med ett eller flere av FNs 17 bærekraftsmål. Innovasjonen må på et eller annet vis bidra til å skape en mer bærekraftig klode og verdi for de som bor og lever der.

Vi har to strategier. Det er to hovedstrategier ved disruptiv innovasjon. Den ene er Low-end disruptiv strategi der man går etter de kundene som har blitt ignorert i det eksisterende markedet som kun er ute etter enkle løsninger for jobben som skal gjøres. Den andre er new-marked disruptiv strategi der man gir enklere produkter eller tjenester til ikke-brukere. Enten fordi de ikke har hatt behov eller råd til å kjøpe produktet/tjenesten. 

Teknologisk innovasjon er en viktig del av grønn disruptiv endring. Den teknologiske utviklingen er avgjørende for omstillingstakt, næringsstruktur og verdiskaping. Bærekraftig teknologi utvikler seg og vokser raskt i markeder og endrer konkurransen. Batteriteknologi og karbonfangst og -lagring er eksempler på teknologier som kan gjøre det enklere for verden å redusere utslipp av klimagasser.

Elektrisk transport. Et eksempel på grønn disruptiv endring er elektrisk transport. Utviklingen i batteriteknologi de siste årene, har bidratt til å gjøre det mulig å bruke elektrisitet i transport. I dag er el-biler svært populært. Vi kan ta Tesla som et eksempel. Flere bilprodusenter har hoppet inn i denne miljøtrenden og produsert el-biler. Teknologisk innovasjon har ført til grønt skift innen transport. I dag kjører bussene til Ruter på biodrivstoff og har kommet med busser som går på elektrisitet. De siste årene har selskapet økt med 70 nye elbusser som kjører på sentrale busslinjer i Oslo. Videre opplyser Ruter om at alle de 1.200 bussene som kjører på Ruters linjer skal være utslippsfrie innen 2028. Trikken og t-banen går allerede på fornybar strøm, og elektrifiseringen av buss og båt i Oslo er i gang.

Annet eksempel er Empower. Ved hjelp av teknologi og sirkulærøkonomi jobber Empower for å skape en renere og bedre verden. Selskapet har opprettet et økosystem som inkluderer et pantesystem for plast, resirkulering og gjenvinning av plastavfall. Det skaper inntekter for de som er med på opprydningen, og tillater ambassadører å bli «plastpositive» via bidrag til økosystemet. Det er i tillegg helt transparent, det sørger blockchain-teknologien for.

Kilder

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-17/id2622043/?ch=9

https://ruter.no/om-ruter/miljo/

https://www.magma.no/gronn-markedsforingsledelse

https://home.kpmg/no/nb/home/nyheter-og-innsikt/2019/01/gir-plast-en-verdi.html

Kategorier: Uncategorized

0 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *